Foto:
Dette er et brev angående driften på Joker Bjoa. Jeg vurdere og legge ned butikken, på de vilkår at driften ikke går rundt. Problemet er at dere ikke handler nok.
Hadde alle brukt butikken 100% ville butikken omsett for 16.000.000 kroner, nå omsetter butikken for 6.200.000 kroner (i 2013). Rekner vi videre på dette så viser det til at det er 62% handelslekkasje. Det er for mye og jeg syns det viser at dere ikke vil ha eller bryr dere om det er butikk på Bjoa.
Skal Bjoa være en god plass å bo er vi avhengige av bla. skole, barnehage, god kommunikasjon og butikk. Dette er viktig for at vi skal trives på Bjoa. Mister dere butikken er det skole og barnehage så er nestemann, dette har vi sett skjedd i andre bygder.
Den generelle samfunnsutviklingen går i retning av større og større enheter og det man har sett i landbruket er at man må ha stort volum for å kunne drive lønnsomt også gjelder butikkbransjen.
Merkur og Joker gjorde i 2011 en undersøkelse som viste at nullpunktsomsetningen for en nærbutikk er 10.000.000 kroner (dvs den omsetningen som man må ha for ikke å tape penger). Dette betyr at om handelslekkasjen reduseres så er det fortsatt grunnlag for butikk på Bjoa.
Mister Bjoa butikken mister dere ikke bare muligheten til å handle lokalt, dere mister også et viktig uformelt treffpunkt, dere mister og mulighetene til å hente pakker.
Merkur programmet sine erfaringer viser følgende konsekvenser om bygda mister butikken:
- Ingen mulighet å handle lokalt. Viktigheten av å ha en butikk går først opp for mange når man har mistet butikken. (Du vet ikke hva du har før du har mistet det).
- Store konsekvenser for de minst mobile, barn og eldre.
- Bygda mister et uformelt treffpunkt
- Lavere pris på boliger og hytter
- Vanskelig å få folk til å flytte til Bjoa
- Butikken er et sted hvor mange praktiske og dagligdagse selvfølgeligheter ordnes.
Blir nærbutikken nedlagt, går det først og fremst utover de som er minst mobile, f.eks. eldre og funksjonshemmede. Vi kjører varer til noen i bygda som ikke har mulighet til å komme seg til butikken selv. Å beholde nærbutikken i bygda, blir dermed også et spørsmål om solidaritet. Nedlegging skaper store problemer for mange. For enkelte kan det til og med bety at de taper kontakt med omverdenen.
Jo mer nærbutikken brukes, desto bedre blir den. Bruker du butikken bare til det aller mest nødvendige eller kun til tilbuds kjøp, er det umulig for kjøpmannen å opprettholde et rimelig bredt dagligvareutvalg. Også nærbutikken har gode tilbud – ofte like gode som i de store butikkene. Utnytt nærbutikktilbudene. Da stimulerer du tilbudsaktiviteten. I det hele tatt er det slik at økt bruk av butikken bedrer utvalg og kvalitet fordi omsetningshastigheten øker. Si fra til personalet dersom du ikke er fornøyd med utvalg og kvalitet. Det verste som kan skje er at du er misfornøyd, men ikke gir butikken en sjanse til å rette på forholdet. Det er for få som kommer med tilbakemeldinger, setter stor pris på dere som gjør det. Om det er at vi kan ta inn noen varer dere bruker, forbedring på oss som jobber her o.l.
Når jeg først skriver et brev, så vil jeg og ta med at jeg syns dere skal ha litt forståelse for at det ikke alltid er oss i butikken sin feil at det er tomt for varer enkelte ganger, det hender veldig ofte at de er utsolgt hos leverandør eller industri. Det er mye arbeid bak og få varene helt ut til Bjoa.
Jeg har bestemt meg for å vente med en avgjørelse til jeg får det endelige regnskapet for 2013. Det kommer i februar ca. Er det ikke forbedring på omsetningen er det kroken på døra.
Så tenk deg om neste gang du handler andre plasser.
Hilsen
Ingrid Marie Grønnestad
Foto: Marit Eikehaugen
